Tanker om kunnskapsløshet
Skremmende tider, gir skremmende uttalelser. Mange ting å tenke på for tiden, kriger, terror, miljøproblemer, trusler fra store nasjoner osv.
Man prøver jo å følge med i media på hva som skjer i verden, og noen ganger er det fristende å komme med kommentarer på artikler og kronikker i media. Men når man forsøker å være seriøs, får man veldig ofte svada til svar. Spesielt i miljøsaker føler jeg at mange flåser og ikke tar ting på alvor. Enten er det folk som driter i framtiden, eller så er det rett og slett kunnskapsløshet. Jeg har møtt mye kunnskapsløshet, og det verste er ikke mangelen på kunnskaper, men mangelen på åpenhet for å skaffe ny kunnskap. Respekt for kunnskap er utrolig viktig, det er vanvittig mye vi ikke vet!

For å komme tilbake til dette med miljøvern, noen sier at det forskerne sier om global oppvarming,
viktigheten av biologisk mangfold ol er feil. Men isåfall vil vi jo få vite det med tiden, og hvis forskerne har rett, da har vi ikke tid eller råd til å ta sjangsen på å IKKE gjøre noe. Uansett hvem som har rett så synes jeg det er mer å tape på å drite i å ta vare på miljøet,  enn om vi prøver å ta vare på det. Hvis man jobber for miljøvern og senere oppdager at det ikke var så farlig, da har man jo ikke tapt noe, men hvis man IKKE jobber for miljøvern og så oppdager konsekvensen som forskerne nå advarer mot, da er det jo for sent, og man risikerer framtiden til de kommende generasjoner.

Hvorfor er det noen som foretrekker å leve med troen på at jorda er flat, isteden for å akseptere at man ikke vet alt og heller vil nyte godt av kunnskapen andre har? Jeg kan ikke forstå de som nekter å akseptere hva forskning og eksprementering beviser. Hadde vi ikke hatt forskere som fant ut ting, ville vi aldri ha hatt fly, vi hadde aldri ant hvordan dna kan påvirke helsen vår, og vi hadde aldri hatt datamaskiner. Det er ikke noe tap å innrømme at man ikke vet alt, det er ikke noe tap å innrømme at man har tatt feil!
Å nekte å ta inn kunnskap blir for meg helt meningsløst.